Nedre Driva kraftverk: mer kraft og effekt for fremtiden

Driva kraftverk DA har i lang tid bidratt i Miljødirektoratets arbeid med reetablering av laksestammen i Driva. I perioden fra 2002 til 2021, mens elva var infisert av gyro, bidro kraftverket økonomisk til arbeidet med å bevare laksebestanden i Driva ved Miljødirektoratets genbankanlegg. I 2022 ble Driva kultiveringsanlegg på Vermøy rehabilitert for å bidra med produksjon og utsett av fisk for å reetablere laksestammen etter at elva er friskmeldt. Først innsett med rogn ble plassert i anlegget i januar 2023 og første utsett av fisk i elva skjedde høsten 2024. Det er forventet at dette arbeidet vil pågå til 2035.

I konseptutredningsfasen av prosjektet har vi gjennomført en mulighetsstudie i Driva elv. Formålet med mulighetsstudien, Muligheter og utfordringer i Driva: Pumpekraft og miljøforbedringer, har vært å få et kunnskapsgrunnlag for hvordan Festa pumpe vil påvirke laksen i Driva. Studien er utført av SINTEF Energi AS ved Atle Harby og Markus Först.

«Vi har gjort en foreløpig vurdering av mulighetene for miljøforbedringer i Driva gjennom bygging av et pumpekraftverk som kan pumpe vann fra Driva til Gjevilvatnet og slippe vann til Driva ved Festa ved behov for å bedre miljøforholdene. Vurderingene er basert på vannføringsdata fra Driva ved Grensehølen og blant annet en kartlegging av mesohabitat, elvetype, skjul og substrat av NINA. Vi har vurdert at habitatforholdene for fisk som laks og ørret er gode om sommeren på vannføringer på 20-30 m³/s. Videre kan lave vannføringer om vinteren trolig være en flaskehals for fiskebestanden, da Driva i enkelte perioder har vannføringer under 4 m³/s. Vi har analysert totalt pumpet vannvolum og gjenværende vannføring i Driva for ulike kombinasjoner av pumpekapasitet og minstevannføringskrav i Driva. Våre vurderinger viser at et minstevannføringskrav på 5 m³/s om vinteren (1. oktober – 30. april) og 20 m³/s resten av året vil kunne gi en viss forbedring av miljøforholdene. Dette vil også gi mulighet til å pumpe om lag 365 mill m³ i et gjennomsnittsår. Siden våre analyser er basert på et begrenset datagrunnlag anbefaler vi videre arbeid med habitatforhold på lave vannføringer og en mer detaljert beregning av pumpekapasitet og mulig vannslipp.»

Atle Harby og Markus Först - SINTEF

Som rapporten sier er den basert på et begrenset datagrunnlag, og i det videre arbeidet med prosjektet vil vi, som en del av konsekvensutredningen, gjennomføre feltundersøkelser og analyser for å få bedre datagrunnlag og sikrere analyser.

Vertskommunene til Driva kraftverk er Oppdal, Sunndal og Surnadal. I dagens Driva kraftverk mottar kommunene samlet ca 21 millioner kroner i året fra konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt.

I tillegg har vertskommunene rett på å få levert inntil 10% av produksjonen i kraftverket som konsesjonskraft til konsesjonskraftpris (2024: 12,41 øre/kWh). Kommunene selger kraften videre til markedspris. Ved en markedspris på 40 øre/kWh gir konsesjonskraften en årlig inntekt til kommunene på i overkant av 20 millioner kroner. 

Med utbygging av Nedre Driva vil alle disse inntektene øke for vertskommunene. I og med at prosjektet er i en tidlig fase kan vi ikke nå beregne de ekstra inntektene til hver vertskommunene eksakt, da det avhenger av tekniske valg som ikke er tatt enda. Med en forutsetning om at prosjektet gir en økt netto kraftproduksjon på 60%, kan vi anta at de totale inntektene til vertskommunene vil øke med omtrent 60%.

Driva kraftverk bidrar også med betydelige skatteinntekter til Staten. Driva kraftverk betalte i 2023 160 millioner i grunnrenteskatt, foreløpige beregninger for 2024 er 58 millioner kroner. I tillegg betales skatt på overskuddet, som for 2023-2024 samlet beløp seg til over 60 millioner kroner. Dette vil også øke betydelig med Nedre Driva.

I tillegg gir Driva kraftverk inntekter til sine eiere Istad Kraft og TrønderEnergi Kraft, som begge i hovedsak er eid av kommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Samlet konsesjonsavgift, eiendomsskatt og naturressursskatt til vertskommunene siden 2021 fordeler seg slik:

I tillegg til inntektene ovenfor, får vertskommunene inntekter fra salg av konsesjonskraften som mottas fra kraftverket. Andel konsesjonskraft vil øke med netto produksjonsøkning og vil utgjøre en betydelig del av kommunens inntektsøkning.