De første tiltak for å løse elektrisitetsforsyningen på fylkeskommunalt nivå i Sør -Trøndelag skjedde allerede under første verdenskrig. I 1916 reiste amtstinget spørsmål om å tilsette en elektroteknisk utdannet ingeniør med oppgave å ta seg av elektrisitetsforsyningen i fylkets kommuner.
Den første fylkesplan ble lansert i 1919, med planer om utbygging av følgende vassdrag (tall i parentes viser endelig utbyggingsår):
- Svartelva, Rissa (1959)
- Vikvassdraget, Roan (1949)
- Remma, Snillfjord (ikke utbygd)
- Slindelva, Selbu (1923)
- Kistafossen, Nea, Tydal (1949)
- Lundesokna, Melhus (1963)
Det antatte kraftbehovet per innbygger ble beregnet til 130 watt, tilsvarende behov er i dag på 1300 watt.
Professor Olav Heggstad hadde oppdraget med å utarbeide planen som ble forelagt fylkestinget i 1919. Han forutsatte at arbeidet skulle igangsettes straks, slik at kraftleveransene kunne begynne høsten 1922/23. Slik skulle det imidlertid ikke gå!
Riktignok ble kontoret for el-forsyningen opprettet i 1921, men arbeidet med vannkraftutbygging i fylkets regi gikk sakte fremover. I 1931 ble kontoret nedlagt, og det hersket nærmest stillstand frem til 1945. I 1946 ble el-nemda etablert, og i 1947 startet arbeidet med stamlinjenettet. I 1950 var det ennå ca. 60 000 mennesker uten strøm i fylket. Samme år ble Aurakraft vedtatt bygget og Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk stiftet!
I 1970 skiftet selskapet navn til Sør-Trøndelag Kraftselskap. S-TK deltok i utbyggingen av Driva Kraftverk i 1973 og Kraftverkene i Orkla i perioden 1981-85. I 1997 skiftet selskapet på nytt navn til TrønderEnergi og i 1998 ble selskapet omdannet til et konsern - TrønderEnergi, med to datterselskap TrønderEnergi Kraft AS og TrønderEnergi Nett AS. 1.1.1999 ble TrønderEnergi et aksjeselskap med 20 kommuner i Sør-Trøndelag som aksjeeiere.
I 2018 er selskapet eid av 24 kommuner i det sørlige Trøndelag, KLP og NEAS (Nordmøre energiverk AS).