Skjærlivatn Skjærlivatn Kraftverk er en del av Vikvassdraget i Roan kommune og utnytter fallet fra Vestre Skjærlivatn til Granholvatnet. Vestre Skjærlivatn er et lite inntaksmagasin, mens de bakenforliggende vannene Nedre Skjærlivatn og Øvre Skjærlivatn utgjør reguleringsmagasinene. I Nedre Skjærlivatn er det reguleringsluke som kan kjøres hel- eller halvautomatisk avhengig av driftsform. Øvre Skjærlivatn har kun manuell luke. Vannet føres ned til kraftverket som utnytter fallet på 121 meter. Granholvatnet, som mottar vannet etterpå er sammenhengende med, og på samme kote som, Øvre Vikvatn. Dette er magasinet til Vik Kraftverk. Administrasjonen og et flertall i styret gikk opprinnelig imot prosjektet da lønnsomheten var tvilsom på det aktuelle tidspunkt. Et flertall i rådet gikk imidlertid inn for utbyggingen. Historikk 3.2.1956: Kongelig resolusjon til utnyttelse av Vikvassdraget. 20.12.1957: Korreksjon av kgl. res. vedrørende Vikvassdraget. Konsesjonssøknad fremmet av Osen & Roan Kraftlag for Skjærlivatn kraftverk. 1.1.1986: Osen & Roan Kraftlag innlemmes i TE 29.9.1989: Kongelig resolusjon gir konsesjon for utbyggingen. 18.12.1991: Olje- og energidepartementet godkjenner forlengelse av byggefrist og planendring. 1.7.1993: Kraftverket satt i drift. Økonomi: Skjærlivatn Kraftverk kostet 23,2 millioner kroner. Tekniske data Nedslagsfelt: 13,5 km2 Magasin: 7,7 Mm3 Fallhøyde: 121 m Reguleringshøyde: 7 m (Nedre Skjærlivatn) Maks slukeevne: 2,4 m3/s Årsproduksjon: 6,9 GWh Ytelse: 2,6 MW Maskinspenning: 6,6 kV Strøm: 285 A Styring Kraftverket fjernstyres fra produksjonssentralen på Berkåk.