Gå til innholdet

Energidirektør Leidulv Gagnat

Pioneren som vil til havs

16.04.2009

TrønderEnergi har utarbeidet de første planene og meldt et prosjekt de har kalt Mørevind. Realiseres den mest omfattende utbyggingen, vil Mørevind offshore vindkraftverk kunne produsere 5,4 TWh.
TrønderEnergi har utarbeidet de første planene og meldt et prosjekt de har kalt Mørevind. Realiseres den mest omfattende utbyggingen, vil Mørevind offshore vindkraftverk kunne produsere 5,4 TWh. Vindkraftverket skal plasseres på det som heter Buagrunnen utenfor Aukra i Møre og Romsdal fylke.

Hvorfor off shore?
– Dere har hatt stor suksess med utbyggingen av landbaserte vindkraftverk på Valsneset og Bessakerfjellet. Ville det ikke vært enklere å bygge fl ere vindkraftverk på land?
– De nevnte anleggene har gjort oss til den nest største leverandøren av ren vindenergi i Norge. Begge anleggene ble ønsket velkommen av lokalbefolkning, politikere og næringsliv, men vi merker at det er en gryende skepsis mange steder mot å bygge vindkraftverk på land. Det er en kjent sak at det er kraftunderskudd i Midt-Norge. Etter vår mening er det en dårlig løsning å løse  den krisen som kan oppstå når det er for lite  vann i magasinene, med gassfyrte kraftverk  som spyr ut enorme mengder CO2. For oss er det viktig å levere fornybar energi. Vi har lagt vekt på at sentrale politikere som både den forrige og nåværende olje- og energiministeren, har som mål at Norge bør satse på offshore vindkraft. Disse politiske signalene tar vi på alvor. Derfor har vi utarbeidet en skisse og meldt vår interesse for å bygge Mørevind. Men jeg er klar over at det bokstavelig talt er mange skjær i sjøen før prosjektet lar seg realisere. Formelt byr det på en juridisk nøtt siden feltet ligger utenfor grunnlinjen. Myndighetene arbeider riktignok med å få på plass et regelverk som vil regulere utbyggingen av vindkraftverk til havs. I tillegg er det store utfordringer både med hensyn på teknologi og økonomi i et slikt prosjekt, sier Leidulv Gagnat, som er administrerende direktør i TrønderEnergi Kraft AS.

Første vindturbin i 1986
TrønderEnergi Kraft AS er et heleid datterselskap av TrønderEnergi AS. Dette selskapet eies av 21 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS.

Vindkraftsatsingen til trønderne startet så tidlig som i 1986, som et ledd i et statlig FoU-program på fornybar energi. TrønderEnergi tok opp hansken og satte opp en vindturbin som produserte strøm frem til den havarerte i 2000.

Testing og erfaring nødvendig
– Hensikten med prosjektene var å teste hvordan den utenlandske teknologien egnet seg i det norske klimaet og med norske vindforhold. At vi ligger midt i Norges teknologiske smørøye, var nok en medvirkende årsak til at prosjektet ble lokalisert her. Noe av det samme ønsker vi å oppnå nå, sier Gagnat.

Ut av syne
Når enkelte andre land i Europa foretar en massiv utbygging av offshore vindkraft, skyldes det blant annet at så godt som alt areal på land som har gode produksjonsmuligheter, er oppbrukt. Slik er det ikke i Norge.
– Her i landet er motstanden mot vindkraft på land primært begrunnet med argumenter om at det visuelle inntrykket av landskapet forringes, sier Gagnat.
– Både NVE og Enova har utarbeidet rapporter som utpeker Buagrunnen som et aktuelt områdefor offshore vindkraft. Fra Buagrunnen er det kort vei inn til Nyhamna, hvor strømmen kan føres inn på nettet. Fordelen med offshore vindkraft er høyere og mer stabil vind og lengre driftstid. Men anleggs og vedlikeholdskostnadene blir høye. Totalt sett blir offshore vindstrømvesentlig dyrere enn strøm fra landbaserte vindkraftverk. Vi håper og tror likevel at norske politikere på sikt vil legge til rette rammebetingelser som gjør et slikt prosjekt mulig å gjennomføre. De rammebetingelsene
man i dag har i England, gjør at norske aktører drar dit for å etablere offshore vindkraftverk, sier Gagnat.

Kompetanse kan eksporteres
Grunne områder utenfor kysten brukes ofte av fi skeriinteresser. Det gjelder også Buagrunnen.
– Forholdet til og konsekvensene for fiskeriene på Buagrunnen vil bli blant det viktigste i den konsekvensutredningen som vi skal lage. For å skaffe oss kunnskaper om dette og for å fi nne frem til de beste tekniske løsningene, både med hensyn til fundamentering og turbinteknologi, jobber vi nå med å planlegge et pilotprosjekt. Tanken er i første omgang å bygge et lite anlegg med tre til fem turbiner. Vi håper å få med både myndighetene og potensielle leverandører på detteprosjektet. Dette kan skaffe Norge kompetanse som kan eksporteres til resten av verden, mener Gagnat.

Faktaboks

VALSNESET VINDKRAFTVERK
Valsneset, i Bjugn kommune, er et lite kraftverk med fem turbiner. Ved lokaliseringen ble det lagt vekt på gode vindforhold og at kraftverket ville kunne forsyne et påtenkt industriområde med strøm. Valsneset begynte å levere strøm høsten 2006 og produserer i løpet av året cirka 35 GWh (mill. kWh).

BESSAKERFJELLET VINDKRAFTVERK
Bessakerfjellet, i Roan kommune, er med sine 25 vindturbiner og en årsproduksjon på 175 GWh (mill. kWh) Norges nest største vindkraftverk. I Roan kommune, som ligger på Fosen, har lokalbefolkningen, lokalpolitikere, næringsdrivende og til og med reindriftsinteressene tatt i mot anlegget med åpne armer. Vindkraftverket ble påbegynt i 2006 og stod ferdig høsten 2008.

MØREVIND OFFSHORE VINDKRAFTVERK
Meldingen for Mørevind inneholder to alternative utbygginger – en på 5,4 TWh (milliarder kWh) og en på 3,6 TWh. Den største utbyggingen vil kreve et areal på 120 km2 som ligger cirka 20 kilometer fra land. Investeringskostnadene blir anslått til 30 milliarder kroner. Byggetiden beregnes til fem–seks år. Lokaliseringen legger til rette for at man kan utnytte eksisterende kompetanse og infrastruktur som f. eks skipsbyggingsindustri, offshorebase i Kristiansund mm.

(Artikkelen er hentet fra Norwea).