Gå til innholdet

Energibruken øker

15.04.2008

Total energibruk i Norge steg med om lag 1 prosent fra 2006 til 2007. Dette skyldes i hovedsak økt strømforbruk og mer bruk av drivstoff til transport.
Økende energibruk til transportformål følger en historisk trendmessig økning, mens det er en utflating i forbruk innenfor andre sektorer.



Energi til transportformål økte med 2,5 prosent og utgjør nå over en fjerdedel av vårt totale energiforbruk, utenom energisektorene. Det er særlig forbruk av autodiesel som stiger, mens bensinsalget stadig går nedover. I 2007 var bensinsalget nede på omtrent samme nivå som i 1980. Dette er delvis en effekt av at dieselbiler har stått for en økende andel av nybilsalget, men det kan også skyldes mer godstransport og kollektiv passasjertransport, som i stor grad er dieseldrevet. Videre var det en kraftig økning i bruk av flytende naturgass i båter, med nesten en firedobling fra året før. Dette skyldes at flere ferjer bruker LNG. Naturgass står imidlertid fortsatt for en liten andel av energibruken til transportformål.

Økt salg av biodiesel
Salg av biodiesel er økende og ble mer enn femdoblet fra året før, med en økning fra 7,1 millioner liter i 2006 til 39 millioner liter i 2007. Det var også en kraftig oppgang fra første til andre halvår i 2007. Totalt utgjorde salg av biodiesel likevel kun om lag 1,6 prosent av all diesel som ble brukt i veitransport. Rundt 9 prosent av dette ble solgt som ren biodiesel, mens det øvrige var iblandet annen diesel, men da med maksimum 5 prosent innblanding. Det ble også solgt noe bioetanol. Dette salget ble fordoblet fra året før, men utgjør fortsatt bare noen promille av totalt bensinsalg.

Økningen har sammenheng med regjeringens målsetning om økt andel biodrivstoff. Biodiesel gir ikke CO2 -utslipp direkte gjennom bruken, og det er fritak for CO2 -avgift for andel biodiesel i mineraloljen. Det er heller ikke vanlig dieselavgift på dette, men det er dyrere å fremstille enn petroleumsbasert diesel. SFT/regjeringen har foreslått å innføre omsetningspåbud for biodrivstoff på 2 prosent av drivstoff til veitrafikk fra 2008, og en økning til 5 prosent fra 2009.

Utflating/nedgang i energibruk til industrien
Siden 1998 har energibruken til industrien gått ned med rundt 5 prosent, noe som blant annet skyldes nedleggelser av noen store bedrifter. I 2007 var energiforbruket til industrien totalt sett omtrent uendret fra året før. Kraftintensiv industri og treforedling står for rundt tre fjerdedeler av energibruken i industrien, og forbruket her var enten uendret eller gikk litt ned fra 2006. Forbruk til annen industri steg derimot med 3,5 prosent. Endret prisforhold mellom olje og strøm bidro til at forbruk av oljeprodukter i industrien totalt gikk ned med rundt 4 prosent fra året før, mens strømforbruket steg med 2 prosent.

Utflating også i forbruket til andre sektorer
Innenfor «andre sektorer», som består av husholdninger, tjenesteytende næringer og bygg og anlegg, var det en økning i energibruken på knapt 1 prosent fra året før. Også her steg strømforbruket, med en oppgang på 3,5 prosent fra året før, mens bruk av oljeprodukter og ved gikk ned med henholdsvis 4 og 9 prosent. Strøm utgjør over 70 prosent av energibruken i disse næringene, derfor steg likevel energibruken samlet sett. Utviklingen har sammenheng med nedgang i strømprisene. Gjennomsnittlig strømpris til husholdninger var 75 øre/kWh i 2007, mens den året før lå på rekordhøye 92 øre/kWh. Prisen på fyringsolje var omtrent uendret fra året før, og relativt dyrere enn strøm. Den samlede energibruken til husholdninger, tjenesteyting med videre har ligget relativt stabilt i den siste tiårsperioden, og er omtrent uendret sammenlignet med 1998.

Lavere temperatur
Økningen i energiforbruket fra 2006 kan ha sammenheng med temperaturforskjeller. I likhet med de 19 foregående årene (unntatt 1996) var det varmere enn normalt i 2007. Det var imidlertid noe kaldere i de fleste vintermånedene enn året før, med unntak av mars måned, som var rekordvarm. På årsbasis var temperaturen 1,3 grader over normalen for perioden 1961-1990, mot 1,8 grader over normalen året før.

Mindre olje og mer gass
Produksjonen av råolje, NGL og kondensat var i 2007 på sitt laveste nivå siden 1993, med til sammen 119 millioner tonn, som er en nedgang på 9 prosent fra året før. Forbruk av naturgass til fakling og brensel innen olje- og gassutvinning steg likevel med om lag 13 prosent fra året før. Dette skyldes økt produksjon av naturgass. Denne produksjonen er mer enn tredoblet siden 1993 og steg også med 3 prosent fra 2006 til 2007. Det kom to nye gassfelter i drift på høsten 2007, henholdsvis gassfeltet Ormen Lange i tillegg til Norges første LNG-anlegg (flytende naturgass), som er rettet mot eksportmarkedet. På grunn av oppstartsproblemer ble imidlertid LNG-produksjonen mindre og faklingen av naturgass større enn forventet her.

Mens netto innenlands sluttforbruk av elektrisitet har vært så å si uendret den siste tiårsperioden, har strømforbruket til olje- og gassutvinning (tilknyttet kraftnettet innenlands) blitt tredoblet i denne perioden. Dette skyldes blant annet økt aktivitet og at noen gassfelter er blitt elektrifisert, det vil si at de mottar strøm fra land.

Økt produksjon av strøm
Produksjonen av strøm steg med om lag 13 prosent fra året før, og kom opp i 137,7 TWh. Av dette utgjorde vindkraft 0,9 TWh, som er en økning på 34 prosent fra året før. Kraftproduksjonen i Norge er primært basert på vannkraft, og økningen i den totale produksjonen skyldes mer nedbør og høyere fyllingsgrad i vannmagasinene. Produksjonsøkningen bidro til at vi hadde en nettoeksport av kraft til utlandet på om lag 10 TWh.

Norsk gasskraftproduksjon
Norge har lenge hatt gasskraftproduksjon, men da hovedsakelig offshore og primært for å dekke energibehovet til olje- og gassvirksomheten på oljefeltene. Norges første kommersielle gasskraftverk kom i drift på Kårstø på slutten av 2007. Prisutviklingen på gass og elektrisitet har imidlertid bidratt til at lønnsomheten har vært dårlig, og det har derfor bare vært begrenset drift og produksjon her. Forventet produksjon er omtrent 3,5 TWh årlig.

Kilde: SSBs Energiregnskap